Her på heimesida deler vi nokre ord til oppbygging, refleksjon, trøyst og håp. Her er ord til helga.
Tekst: Matt 25,31-46
«En dag …»
Spørsmålet «Kan Gud vere god hvis Han dømmer?» kan snuast til «Kan Gud vere god hvis Han ikkje dømmer?» Andreas Hegertun skriv om dom i boka «De store ordene»: «I en verden med nådeløs toleranse og ingen høyere dommer å gå til, er det trøst i at Gud en gang skal gjøre opp alt.»
Uttrykket «nådeløs toleranse» synest eg er genialt. Smak litt på det: «Nådeløs - toleranse». Den jødiske forfatteren og fredsprisvinneren Elie Wiesel sa det slik: «Det er ikke hatet som er kjærlighetens verste fiende. Det er likegyldigheten.» I samme pust kan vi sitere Arnulf Øverland: «Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.»
Vi kan snakke om dom i tre trinn. Det første steget er at Gud allereie har halde dom. Vi les frå Romerbrevet 8: «Gud sende sin eigen son som syndoffer, i same slag kjøt og blod som syndige menneske har, og heldt dom over synda i oss.»
Det andre trinnet i dommen skjer ved ei dagleg omvending frå syndene til rettferda.
Og så til sist den dommen som vi ser fram imot, når Gud skal gjere alle ting nye.
I boka «De store ordene» skriv Eilert Rostrup: «Tanken om at det kommer en dom er ikke ment som et skremmebilde for å tvinge fram en viss innordnende type moral og akseptabel vandel eller et konsept for å terrorisere og underkue menneskene følelsesmessig og psykisk, selv om det er blitt brukt slik. Mange av oss kjenner at vi både skvetter og får piggene ut så snart ordet dom og oppgjør blir uttalt. Men dommen er en garantist for at rettferdighet og sannhet finnes. Ropene fra den ubegripelige lidelse og fra ofre for urett vil ikke forsvinne slik som ringene i vannet jevnes ut og for alltid blir borte i vannflaten. Guds rettferdighet har hørt, har sett, har fanget opp og gir ropene en evig resonans.»
Kari Kvangarsnes Miller
Du kan lese siste andakt her.