Kvar dag deler vi nokre ord til oppbygging, refleksjon, trøyst og håp. Her er dagens ord
Lørdagstanker
Jeg er veldig glad i blåveis. Den lille blomsten som dekker skogbu
nnen om våren, i alle fall på de kanter av landet hvor jeg er født. Om det er fargen, formen eller tidspunktet den kommer på som jeg liker best ved den, vet jeg ikke. Men for meg er den en av Guds små underverk.
Min søster sender meg bilde av blåveisen som kommer rundt huset hennes hver vår. Hun gjør det fordi hun vet jeg setter pris på det, ettersom jeg ikke får se den selv. For en liten stund sendte hun meg en tekstmelding hvor hun fortalte at det ikke kommer noe bilde denne våren. «Blåveisen er så bleik i fargen i år», skrev hun, «og den «strutter» ikke som den pleier».
«Det er slik jeg kan føle meg av og til», tenkte jeg. Det er langt fra alltid jeg føler meg fargerik og full av energi. Det kan være vanskelig å vise sitt egentlige jeg når vi ikke er på topp.
Vi har nettopp feiret påske, feiret at Jesus overvant døden og lukket opp døren til himmelen for deg og meg. Noen ganger kan vissheten fylle oss med så mye glede og takknemlighet at det bobler over, nesten som en stor og buldrende foss som faller nedover langs en fjellside. Andre ganger er vissheten mer som en malende katt som kommer og legger seg ved siden av deg. Og du kan hvile til lyden av den.
Ulike dager, ulike følelser, Gud er den samme. Gud gjør ikke forskjell på oss fra dag til dag, heller ikke de dagene vi føler oss litt bleike og ikke «strutter» som vanlig.
«For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herre, fredstanker, ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» Jeremia 29:11
MaSt
Du kan lese gårdsdagens andakt her.